Den siste tiden har det vært krisestemning hos Dagsavisen og noen andre aviser. De frykter for avisenes fremtid dersom Fremskrittspartiet får gjennomslag for fjerning av ordningen med pressestøtte. Dagsavisen har derfor startet en kampanje mot Fremskrittspartiet. En kampanje der fakta kommer i andre rekke.
Faksimile: Dagsavisen
Der tar man den tabloide vrien. Rydder fremsiden og trykker kun teksten: «Fremskrittspartiet vil legge ned Dagsavisen og strupe støtten til norsk kultur».
Er det virkelig dette Frp mener?
Det partiet ønsker, er at nordmenns skattepenger ikke skal benyttes til å holde kunstig liv i denne nærings- og kulturvirksomheten. Poenget er altså ikke at Dagsavisen og dens like skal bort, kun at de selv skal finansiere driften av egen virksomhet. Dette burde ikke være umulig, dersom de legger hodene i bløt, og vurderer andre mer passende distribusjonskanaler for sine ytringer. Bruk av papir kan umulig være den eneste metoden for å formidle budskapet. I dagens medieverden skorter det ikke på formidlingsalternativ. De påstår selv hardnakket at innholdet deres er viktig for samfunnsdebatten, men ytters få ser ut til å dele denne oppfatningen med dem.
Ikke bare pressestøtten er i fare for å forsvinne. Garantilønn til kunstnere lider nok samme skjebne. En lønnsordning for kunstnere som ikke kan leve av kunsten sin. Denne ordningen har tidligere vist seg å ikke gi de ønskede resultater. En filmskaper ble tidligere kjent for å ha mottatt garantilønn i 16 år, uten å ha skapt noe! Kunstnere er flotte kreative mennesker, og burde være i stand til å tenke ut metoder for å tjene noen kroner på kunsten sin. Det skal ikke være nødvendig å være den beste studenten i klassen, for å finne løsningen på slikt.
Så, hvordan ville kunstnorge sett ut, uten disse støtteordningene?
En som har funnet en god løsning er Damien Hirst, som sammen med sin revisor har skapte et stort kunstimerium. De har flere unge kunstnere på lønningsliten, og produserer nærmest kunst på løpende bånd. De tjener også penger på kunst av den sjokkerende arten, som mange ikke finner meningsfull. Det mest kjente av dem er nok kunstverket «Mother ans Child Devided»; en ku og hennes kalv, som er delt i to på langs, og lagt i formalin.
Noen andre har gått sammen og grunnlagt et selskap som investerer i kunst. Gruppen består av noen kunstnere og noen med forretningsmessig bakgrunn. Sammen utfyller de hverandre ypperlig, og har fått på beina selskapet V22. Her kjøpes det inn kvalitetskunst fra kunstnere som får betalt både i kontanter og eierandeler i V22. Aksjonærene i selskapet har muligheten til å få kunsten på stueveggen. Kunstverkene finner også veien til divers utstillinger.
Om bare den konservative norske kultureliten kunne tenke litt annerledes enn deres forgjengere har gjort i en årrekke.
Tags: Dagsavisen, Damien Hirst, Fremskrittspartiet, Frp, garantilønn, Kultur, kulturrevolusjon, kunst, Mother and child devided, pressestøtte, skattepenger, V22
